Hva ville du sagt om det var bestevennen din som drev med denne "tragiske kuttingen"?

Som dere ser, skriver jeg ikke så ofte på denne bloggen, men noen ganger er det tanker jeg bare trenger å skrive ned, så da gjør jeg det, uten å bry meg om hva folk har å si om det. :-).

Noe som har provesert meg noe til de grader veldig lenge, er hvor mye folk klarer å legge ut om å prate om ting de faktisk ikke har noe peiling på. Folk snakker i vei om narkomane, folk med depresjon, med selvmordstanker, spiseforrstyrrelser, selvskadingsproblemer, generelt psykiske lidelser. Jeg kan ærlig innrømme at jeg blir rett og slett kvalm av å høre på hvor mye dritt folk har å si om disse temaene. Jeg blir oppriktig talt jævlig irritert, jeg blir forbanna. Jeg kan lett få huden full av kjeft om jeg åpner munnen min og sier noe om biler, politikk eller fotball, for dette har jeg ikke peiling på så da kan jeg vel like greit bare holde kjeft? Eller hva? Vel hvorfor er det da slik at hvem som helst kan sitte å snakke dritt om feks selvskading, og at jeg (og mange andre) ikke skal føle at det er greit at jeg snakker imot? 

Jeg kommer ikke til å snakke ut om nøyaktig hvilken kjennskap eller i hvilken grad jeg kjenner til psykiske lidelser eller lignende. Jeg vil bare få ut hvor sykt provosert jeg blir av å høre folk sitte å prate dritt om feks selvskading og depresjon. "Buhu, jeg er så lei meg så jeg kutter meg selv for å slippe ut smerten", "jeg mister respekten til folk som kutter seg selv og har absolutt null sympati for dem", er bare eksempler på utsagn jeg har hørt fra folks tanker rundt selvskading. Og det gjør meg bare så utrolig forbanna at dere aner ikke. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte engang. Selvom du føler du har et lite innblikk i hvorfor en person velger å bruke selvskading som et "middel" mot smertene, vil ikke det si at du sitter i personens situasjon, at du vet hvordan det er, hvordan det føles eller hvordan hun/han tenker. Ok så ville du kanskje ikke kuttet deg om du mistet en forelder, eller om du ble mobbet på barneskolen, men har du noen gang tenkt over at tingene som sårer deg og får deg til å føle deg helt forferdelig kanskje ikke ville påvirket noen som helst andre på samme måten? Jeg har hørt så mange snakke dritt om ja for eksempel selvskading som tydeligvis ble det jeg valgte å skrive mest om her, det har liksom bare vært et hvilket som helst samtaleemne, å sitte å si at "selvskadere er patetiske, tragiske" osv. Neimen så flott for deg å sitte å snakke om dette da, å sitte å legge ut alle mulige stygge kommentarer rundt selvskading. Men kan jeg spørre deg om noe? Ville du sittet å sagt det samme, ville du hatt så lite sympati og respekt for denne "menneskegruppen(som du har valgt å kalle det)" om du var klar over at bestevennen din drev med selvskading? Hadde du ledd om du noen gang så hennes/hans kutt? Er du klar over at du faktisk kanskje sitter å slenger huden til en av dine bestevenner full av dritt om et problem hun/han selv sliter med?

Jeg har selv sittet i et rom, med mennesker, som jeg har kalt gode venner, hvor flertallet har pratet dritt rundt selvskading og sagt at de har null respekt for dette, hvor en i rommet har slitet med dette selv. Jeg hadde så lyst å klappe til personene som la ut så mye stygge ord om tema. Jeg ønsket å kjefte dem ned, å kalle dem for noen inkompetente drittsekker, for ja det var slik jeg så på dem der og da, og jeg angrer så mye for at jeg ikke hadde guts til å gjøre det. Jeg angrer så sinnsykt mye for at jeg ikke sto opp for det jeg mente, og for at jeg ikke forsvarte den som trengte det mest.

Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med å skrive dette. Jeg måtte bare få skrevet det ned, for jeg er så sykt lei, så utrolig frustrert. Forhåpentligvis klarer noen av disse menneskene som har valgt å snakke så fælt om ting som dette å åpne øynene sine, å tenke litt lenger enn nesetippen sin, og kanskje eie litt mer respekt for mennesker, at de får litt mer forståelse på at du vet faktisk ikke nøyaktig hvordan de selv ville gjort ting om du havnet i vedkommendes situasjon. ALLE har sine problemer, noen verre enn andre, men det er fortsatt problemer, og ALLE reagerer og handler på hver sin måte. 

Takk for meg.

ikke min dag

Heihei!

I helgen var jeg "hjemme", og det var egentlig ikke særlig spennende, så var godt å komme tilbake til internatet igår kveld. Var i bursdagen til Henrik på fredag, men ellers en det satt jeg bare hjemme alene, for ingen hadde tid til å finne på noe, og de som hadde det rakk jeg ikke å møte i og med at busstidene har blitt endret.. Da jeg våknet imorges tok det litt tid før jeg kom meg opp av senga og inn i dusjen, har den flotte perioden i hver måned av en kvinnes liv så det føltes jo helt fantastisk. :-) Nei. :-) Har egentlig vært veldig sliten og dårlig form idag, men har som mål å få kun helt nødvendige fravær fremover, så har vært i alle timene.

Til tross for formen min hadde jeg og Benedikte bestemt oss for å trene etter skolen, føltes ganske stusselig å stå to stk å løfte vekter i en diger gymsal, siden styrkerommet var fullt, hahaha. Mandag vet dere, ny uke, nye muligheter ;-) Så tok jeg meg en fortjent dusj etterfulgt av ansiktsmaske og koselig musikk. Men det varer ikke lenge for nå skal jeg lese et helt kapittel i Helse-boken + litt flere lekser, kommer ann på hvor lang tid det tar å lese kapittelet. Just nu kom Tiril, Benedikte og Camilo på døra så hadde det litt gøy med å skremme dem i og med at ansiktet mitt ser ut som en gjørmekladd (ansiktsmasken) :-) 

har ikke tatt mye ordentlige bilder på den lille tiden jeg har bodd her, men her har dere litt av hvert fra hverdagen her på internatet

camilo sang opera i klasserommet - var sykt gira for å gå rundt i byen i flere timer etter trening


de obligatoriske photobooth bildene man tar så fort man får skolemac/ipad

compis sto utenfor bilen når jeg skulle kjøre på søndag og bare "bby don't go" - enda et flott photobooth-selfie




meg og pia på hudøy - meg og jonathan på vei til hudøy



drikkepause i tønsberg forrige mandag - meg og jonathan igjen, denne gangen våken

Som sagt er det bare å spørre om dere har noen spørsmål om det å bo på internat eller lignende, så svarer jeg så godt jeg kan :)

29.08.2014

Her på skolen har vi tilgang til gratis kaffe hele døgnet rundt, og jeg har vært dum nok til å drikke flere kopper hver dag "for å holde meg våken". Hehe, nei altså føler meg som en duracell-kanin på speed, det er helt forferdelig hahaha. Etter skolen idag kommer bestemor og bestefar og henter meg, det er første gang jeg drar hjem etter å ha bodd her på internatet i to uker. Grugleder meg, er blitt så glad i så mange her, men blir også godt å komme hjem til kjente fjes og all den slags. Bestilte forresten noe ny sminke fra bareminerals forrige uke, vurderer å legge ut en anbefaling eller video eller lignende av det, får se. Nå skal jeg bare pakke det siste jeg skal ha med hjem, så går jeg til første time. Det er faktisk ubeskrivelig deilig å bo på internat, bare møte opp i en matsal til alle måltider, og jeg trenger heller ikke gå til skolen, i og med at jeg allerede er her :)


Meg og Camilo, eneste "gutten" i 1HO

Hvordan opplever dere skolestart? Eller er skolen din kanskje med på streiken?

Én uke på internat

For ganske nøyaktig en uke siden, hadde foreldrene mine + søsteren min nettopp dratt fra internatet/skolen og jeg sto og prøvde å lage et system over hvor jeg skulle ha tingene mine på rommet. Nå sitter jeg og slapper av litt på rommet for sånn ca første gang siden jeg kom hit. Føler at jeg bare er på skolen og spiser, at det er det eneste jeg gjør. Føles faktisk ut som skole nå i helgen også, i og med at jeg bor her på internatet og ser omtrent akkurat samme folkene etter skolen som på skolen. Jeg har blitt kjent med en god del nye folk og tror jeg er sånn halvveis sikker på hvordan jeg kommer meg til hvilket sted her på skolen/internatet, hehe. Kan vel si det sånn at jeg har gått meg bort typ 200 ganger tilsammen denne uken, men begynner å skjønne veiene her bedre og bedre. Som sagt føler jeg at vi spiser omtrent hele dagen, det er faktisk mat nå om 3 minutter. Ironisk nok gikk jeg meg vill på vei til toalettet før vi skulle spise.. 

Vet ikke om jeg kommer til å fortsette og blogge eller hva som skjer, men jeg vet at jeg hvertfall ville syntes det hadde vært interessant å lese bloggen til noen som nettopp har flyttet feks, så hvorfor ikke?

Flere av vennene mine osv som har lurt på hvordan det ser ut på internatrommet mitt, så tok bare noen enkle bilder veldig raskt nå :)






rommet ser jo veldig kjedelig ut nå, har ikke fått tatt meg tid til å henge opp bilder eller pynte, men kan vise nye bilder når rommet er litt mer gjennomført :)

Om dere har noen spørsmål el lignende til det å bo på inernat er det bare å kommentere så svarer jeg på det jeg kan ! 

syvende august 2014


innlegget så rett og slett litt stusselig ut med bare tekst, dette bildet tok jeg på elafonisistranden da jeg var der i sommer :) har ikke brukt kameraet på flere evigheter nå så ja, kvaliteten er på trynet og linsen er kjempeskitten, men men sånn går no dagan.

Om under to uker går jeg på videregående, og jeg har også flyttet inn på internat. Høres vel ut som en dame født på 1930-tallet når jeg sier dette, men det føles virkelig ut som om det bare er noen få måneder siden jeg gikk i åttende klasse og ikke gadd å tenke på videregående engang. Og nå skal jeg flytte, det føles veldig rart, men jeg gleder meg mer enn jeg gruer meg, (tror jeg). Jeg gleder meg til å flytte hjemmefra, jeg gleder meg til å bo et annet sted enn på lille Hurum, jeg gleder meg til å få flere/nye venner, jeg gleder meg til å begynne på en ny skole(og på vgs), ja, jeg gleder meg rett og slett til å oppleve en litt "større" forandring i hverdagen.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg plutselig begynte å skrive et innlegg på en blogg jeg ikke har brukt på evigheter, men følte plutselig for å skrive så hvorfor ikke? Ikke vet jeg om jeg kommer til å fortsette å skrive her, eller hva det blir å skrive om, men det får vi vel se på. Klokken er nå 3 om natten, og her sitter jeg og spiller Kim Kardashian: Hollywood, klipper i stykker det gamle bankkortet mitt, og blogger? Ja, vet ikke jeg, fikk bare plutselig lyst. Når jeg ser over innlegget nå var det egentlg bare helt absurd sammenheng i det jeg har skrevet, men hvem bryr seg. Forresten, idag gikk det opp for meg at jeg skal begynne på privat videregående skole og aldri kommer til å oppleve streik. Hvor chill er ikke det da folkens? ;-) ;-)

- Hade bra, snakkes ellerno :) 

but i can twerk, so whatever

hahaha, som jeg ler av dere går rundt å hater på miley cyrus dagen lang. klart, jeg kunne skrevet dette på twitter for eksempel, men her ville jeg utdype meg litt mer enn med bare 140 tegn ;) ja, hun har klippet håret sitt. men helt ærlig folkens, hun ser fortsatt sinnsykt bra ut og hun er fortsatt samme jenta de fleste av oss misunnet for utseendet som da hun hadde langt hår. og det å kalle noen en "hore" fordi de spiller inn en video uten klær på, det burde vi lært alt at blir rett og slett FOR DUMT. hore er et annet ord for prostutiert folkens, og her har vi forklaringen av det ordet. 

så jeg syntes rett og slett folk bør bruke hjernen sin nok til å ikke misbruke ord som dette. og at klesstilen hennes er forandret? virkelig folkens, folk forandrer stil og utseende hele tiden, så svært er det ikke. alt og alle forandrer seg hele tiden, og slik er det bare. så om du ikke liker de nye sangene til miley, hvorfor hører du da på de? du kan jo like så godt sette på en av de gamle eller droppe å høre på henne i det hele tatt. en ting jeg kan si meg enig i, er at opptrednen på VMAs var litt vel overdreven. rett og slett fordi dette ikke var et show for folk over 18 for eksempel, men for alle. og da syntes jeg det gikk litt langt. men jeg syntes også folk går for langt med å legge dette sammen med alt annet "hun gjør". hun har selv fortalt hvordan hun føler seg, og hva hun har ment med hva hun har gjort. hun har vært gjennom noe vanskelig, og da er det hundre prosent normalt å ikke vite nøyaktig hva man skal gjøre, eller hvor man skal gjøre av seg. hun er ikke førstemann til å bli filmet naken av kjendisene, så det blir litt for dumt å skulle klikke på bare henne syntes jeg. ja, hun var en disney-stjerne. men selvom hun syntes det var en ting som var gøy da hun var yngre, bør ikke det stoppe henne i å ha det gøy nå. har dere sett vanessa for eksempel? hun var high school musical stjerne, men hun fikk på langt nær like mye dritt som miley etter filmen spring-breakers. 

sånn. ville bare uttrykke meningen min, jeg syntes fortsatt miley er dødsrå :)

noen ord du vil dele om saken?

Tenk før du utdyper deg, dette begynner å bli flaut

Følte for å ta opp et litt mer alvorlig tema nå en hva jeg spiste til frokost idag eller hva jeg kjøpte i Oslo forleden. I den alderen jeg er i nå, kjenner jeg godt på hvor fort ting kan gå. Om du sier du syntes en gutt er pen til en du tror du kan stole på, kan du helt plutselig få masse anonymt dritt på nettet om at du er hore fordi du lå med en gutt du nettopp hadde møtt. Altså, ja det er faktisk sant. Mange syns det høres utrolig overdrevent ut, men nei, for oss "i denne alderen" er det hverdagsfakta.  Jeg har tenkt en del på det i det siste. Du trenger ikke å ha sagt noe engang, bare antydet til noe du syns om noe eller noen, og i løpet av kort tid vet gjengen på skolen noen kilometer borte mer enn deg selv. 

Det er egentlig gankse flaut, at vi skal overdrive så mye om vi forteller noe videre, at det virkelig blir en så stor greie. Hvis noen har fortalt deg noe de tenker på, trenger du i det hele tatt si noe som helst til andre? Vi har da såpass med hjernekapasitet til å forstå at noe ikke er for alles ører? Har vi ikke? Jeg kjenner til mange eksempler rundt det her, det gjør vel vi alle. Men tenker vi egentlig over det? Nei, det er jo null stress eller hva? Men hvorfor gjør det oss så stressa da? Vi tenker jo på det hele tiden. Hvis ei jente har en sykdom, et syndrom eller en annen medisinsk lidelse hun ikke vil snakke om med hvem som helst, kan ikke folk droppe å blande seg inn? Hvis et forhold går skeis på grunn av misforståelser, hvorfor skal du legge flere ord inn i saken, kan du ikke la de ordne opp selv?



det her blir for dumt


"Alle vet hva som skjer mellom dere to", "han ble sykt stressa når du skrev det, han forsto jo at det var han det handlet om", "hooka du med 6 jenter samtidig? player, så stygg du er", "sant at du sender dritt til deg selv på formspring for å få oppmerksomhet? jævla taper", "skjønner at han gjorde det slutt, du er så stygg uansett", "hvorfor bruker du så mye sminke?", "du tror du er så jævlig kul, bare fordi du svarer ironisk og kødder på alle responsene dine, du er bare teit, hore" "serr, er du homo? du er en skam for menneskeheten"

Ovenfor er bare noen få sitater fra visse hidden på formspring, til folk jeg vet om. (Vet du ikke hva formspring er, google it ;-)) Det begynner å bli flaut hvor mye teit man kan finne på å skrive til folk fordi du kjeder deg, og "syns du hørte noe om det en gang". 

Tenk litt før du snakker, bruk den hjernen du enn har til å forstå at du ikke trenger å utdype deg om alt som er !
Klar over at det kankje ble litt surrete, jeg var bare nødt til å skrive ned tankene mine akkurat nå 

Det finnes bra selvtillit, og det finnes dårlig selvtillit

Mange mennesker har glasset så si fylt med selvtillit, men jeg velger å fordele de i to grupper - bra selvtillit, og dårlig selvtillit

God selvtillit. Man tørr å være seg selv. Man er for det meste fornøyd med seg selv og livet sitt. Du tørr og si meninger, og gjøre som du selv vil, og du er ikke alltid avhengig av andre mennesker. Jeg beundrer de menneskene. Det er et av mine største mål det, å få god selvtillit. Da virker alle andre problemer så mye lettere.

Noe jeg ikke liker i det hele tatt, er folk med dårlig selvtillit. ( Og da mener jeg altså at de har selvtillit på høyt nivå, men at den ikke er god i det hele tatt.) Vel, det er vel ikke at jeg ikke liker hver enkelt person som "har det slik", men heller at jeg ikke liker slik type selvtillit. Noen er bare alt for selvsikre. Det er ok at du sier hva du mener, men du trenger da ikke si alle dine negative tanker? I det minste ikke om andre? Har dere anelse om hvor fælt og slitsomt det er? Det er en veldig positiv ting å være sikker på seg selv, men ett sted går grensen. Du trenger ikke si alt du tenker, eller å gjøre alt du ønsker der og da.

Det å oppføre seg slik er akkurat som at du skulle tråkket på noen, skikkelig hardt. Om du ikke syntes hun jenta så så veldig bra ut på håret i dag, trenger du ikke påpeke det foran alle.. Du vet antageligvis ikke hvordan det føles. Du har jo alle med deg. Tror du den jenta føler seg veldig komfertabel med alle mot henne? Ikke gjør folk ukomfertable, det er så unødvenig og dårlig gjort..  Du kan ikke tilfredsstille alle, sånn er det bare. Ikke alle kan like deg. Og du kan heller ikke like alle. Men det å ikke like noen trenger ikke å bety at du skal rakke ned på dem, eller plage/mobbe dem. Det fins så mye som kan dytte et menneske ned skikkelig, ikke vær en som gjør det! Jeg lover deg at du blir mye bedre likt om du bare er deg selv, uten å være frekk mot andre eller noe slikt. Jeg sier ikke at alle vil like deg, men grunnlaget ditt er da så mye bedre.

Hva tenker du om dette? Vil gjerne få andres meninger!




USYNLIG MOBBING

En ting jeg tenker mye på, er at mange tror, at om en person (for eksempel) kutter seg, har en tykk sort eyeliner strek rundt hvert øye og sorte klær, forteller at h*n spiser dårlig eller kaster opp mye, tror folk at de har det dårlig hele tiden. Dette var bare noen eksempler, men dette irriterer meg engentlig ganske mye. For jeg har opplevd det mye selv. Selv om jeg forteller deg, at jeg har en dårlig dag, faktisk har en skikkelig fæl, elt jævlig dag og senere er glad og smiler, betyr ikke det at jeg lyver. Alle har dårlige dager. Mange har også lengre perioder hvor de rett og slett ikke har det bra med seg selv. Så når de faktisk smiler, og du ser de har det bra, hvorfor skal du dytte dem ned igjen ved og mene og si at de er for eksempel fake? Fordi de hadde det så ille for noen uker siden, og ikke spiste på mange dager, men du ser de spise vanlig igjen, det vil ikke si at de er falske. Det forteller bare at humøret og følelsene går opp og ned.

Tumblr_mbbrassk141rxgx3eo1_400_large

At noen sitter å gråter i gangen en dag, og smiler og ler den neste, vil ikke si at du får lov til å si at h*n er fake. Tenk deg om før du snakker, eller skriver i noen tilfeller. Alt er ikke som du tror, alt har mer enn en side, alle kan ta feil. Lær deg å forstå en person før du dømmer den. Selvom du tror du vet om den, og mener den er fake for det, vil langt ifra si at det du vet er alt, eller i det hele tatt sant. Man bør virkelig ikke dømme over et førsteinntrykk. 

Alle har da dager de føler seg dårligere enn andre? Det fæle er at folk skal bli stemplet som, ja for eksempel falsk, om de har det verre enn andre en dag, og bedre en annen. Dette er noe jeg syns vi alle bør tenke på, det er faktisk alt for lite oppmerksomhet rundt det. Og det er altfor mange som sliter med akkurat dette. Usynlig mobbing.

Hva mener du om dette?

Vi lever i en syk, syk verden

Da jeg og pappa satt og spiste middag igår kveld, så vi på nyhetene, og en sak dro virkelig til seg oppmerksomheten min. En mann nær 40-årene hadde vært ute på byen, Stockholm. Da han skulle ta t-banen hjem, holdt han på å sovne. Krafitg beruset var han jo og. Men han klarte å holde seg våken frem til stasjonen han skulle av på. Det gikk også en annen mann av på denne stasjonen. Den berusede mannen satte seg ned på en benk på perrongen, og var jo passe søvnig. Den andre mannen, fulgte nøye med, ja han overvåket den berusede mannen. Da den berusede mannen sovnet, kom så den andre mannen, og ransakte lommene hans. Den berusede mannen våknet, han prøvde å komme seg unna. Men så beruset og trtt som han var, sjanglet han bare rundt på perrogen, for så å miste fotfestet, da falt han ned på togskinenne, med hodet først. Og det var her min oppmerksomhet virkelig ble oppfanget. 

Den andre mannen, hoppet ned på skinnene. Han hjalp ikke, nei,  han gjorde et nytt forsøk på å rane mannen, og klarte det. Etter han hadde fått med seg et gullsmykke, en mobiltelefon og en lommebok, hoppet han opp igjen på perrongen, og forlot stasjonen. aefopjwekieføsafwegr. <----- dette kalles frustrasjn om noen lurte.


Her ser dere raneren går igjennom lommene på den berusede mannen.

Og 7 minutter senere, kom t-banen, og kjørte over mannen. Da togføreren føreren la merke til at de traff noe, klarte han å stanse etter et par meter. Ambulansen kom kjapt, og anslo som ventet at han var alvorlig skadet. Utrolig nok overlevde mannen. Noe så sykt. Jeg forstår ikke hva raneren tenkte med, helt utrolig. Og det er ikke bare denne saken jeg tenker på. Jeg tenker på Sigirid, på 9/11, på 22.juli, Madeleine McCann, og alle andre og alt annet forferdelig som har skjedd. Jeg kan ikke skjønne hvordan folk kan ha det, når de virkelig gjennomfører så grusomme ting som dette. 

Jeg har aldri vært spesielt ivirg på å følge med  på nyheter på tv-en, eller til å skrive om det her. Men jeg tror det har noe med at når jeg først leser om en sak, eller noe lignende, så tenker jeg ikke på stort annet, for jeg forstår ikke at det virkelig er mulig.

 

Førsteinntrykk

En ting som gjør meg veldig sliten, er når folk dømmer etter et førsteinntrykk. Etter utseende, stemmen, klesstil, osv. Om du ser en jente med sort hår og fargerike striper, og mørk sminke, er hun "emo" på sekundet. Eller en gutt med urenheter i huden, da er han ekkel. Hvis noen har slitte el skinte klær, er de fattige. Dette er bare noen få, enkle eksempler. Vi dømmer folk hver eneste dag, uten å tenke over det. Jeg skal jo ikke si at jeg aldri tenker ting om andre, før jeg blir kjent med dem, for det er en ting absolutt alle gjør. Men jeg syns virkelig ikke man skal sette ut rykter, sende blikk and so on, uten og vite hvem de er. (Selvfølgelig bør man ikke gjøre dette i det hele tatt, men dere forstår hva jeg mener.) Med førsteinntrykk mener jeg ikke bare den første gangen du hilser på en person, men om du ser en på gata, bussen eller et annet sted, og tenker tanker om den. 


BILDE FRA WEHEARTIT.COM 
At en jente ser ut som dette, betyr ikke alltid at hun er emo. Tenk på ordet emo. Det er en forkortelse for ordet emotional ( emosjonell på norsk ). "Se, jeg har en lilla stor sløyfe i håret og en sort tykk eyeliner linje rundt hvert øye, jeg er såå følsom."

Man burde bli kjent med en person, før du velger hva du skal tro og mene om den. Vi mennesker kan være så utrolig naive til tider. Klart man kan syntes en person er frekk, eller at du ikke liker måten de kler seg på, men for guds skyld hold det problemet for deg selv. Dette skriver jeg til alle, også til meg selv. Det blir snakket om over og over igjen, at du ikke skal dømme noen fra første blikk, men vi må bare huske det. Vi må forstå at det første du ser, er ikke alltid sannheten.

Jeg har lenge tenkt på å skrive innlegg som dette, men har ikke visst hvordan jeg skulle starte. Nå bare skrev jeg akkurat hva jeg tenkte om "førsteinntrykk". Håper dere tenker litt på dette!
Burde jeg fortsette med slike innlegg?  
Hva er dine tanker rundt dette tema? 

Les mer i arkivet » Desember 2014 » September 2014 » August 2014
hits